De rammer inn ettermiddagene på terrassen med nøye utvalgte låter som flørter med jazzsjangeren. De er begge aktive utøvere med hjerter som brenner for musikkmiljøet i Bodø. Når de synger får man oppleve to stemmer som komplementerer hverandre og en tilstedeværelse som forsterker følelsene i sangteksten. Hva gjemmer seg egentlig i tekstlinjene til Kurt Weil sin låt Lost in the stars? Hvordan blir en formiddag når to sangere får sette an tonen ute på terrassen?