– Jeg håper en sterk samisk markering i hele kulturhovedstadsåret 2024 kan bli en «samisk revansj». Vi ønsker å ta den sterke samiske tilstedeværelsen i Bodø og Salten tilbake, få den inn også i moderne tid, sa sametingspresident Aili Keskitalo i sitt innlegg på konferansen.

– Bodø og Salten, ja hele Nordland som må være området for kulturhovedstaden, har et svært rikt samisk mangfold. Det er naturlig at dette er sterkt tilstede under kulturhovdstadsåret, sa Keskitalo.

 

Umeå, som også ligger i Sápmi, hadde sterkt vekt på det samiske da denne byen var europeisk kulturhovedstad i 2014.

– Samisk kulturmønstring i bred forstand og dessuten en vesentlig grad av folkeopplysning om samisk kultur var viktig da, og har hatt viktige ringvirkninger i det området etterpå, sa Keskitalo i samtale etter innlegget.

Hun mener det må komme samiske kulturarenaer flere steder i kulturhovedstadregionen – som i hovedsak er Nordland, men egentlig er hele Nord-Norge med i kulturhovedstadsarbeidet som nå er i det innledende forberedende stadiet. Søknaden skal sendes senere i høst og avgjørelsen fller før jul neste år.

 

Bodø og Salten er viktige i samisk sammenheng, det er ikke andre distrikter der både det pitesamiske og lulesamiske er så godt representert, ved siden av det nordsamiske. Det er et uvanlig rikt samisk mangfold her. Keskitalo tok markeringen av hundreårsjubileet for samisk organisering i Trondheim i fjor som eksempel på hva sterk samisk markering og tilstedeværelse betyr, både eksternt og internt.

– Vi må ha en forankring av den kulturen og det samiske programmet. Det vil kunne gi et nytt og bedre fellesskap. En annen viktig del av forarbeidet må bli forskning på samisk kultur og tradisjon i kjerneområdet for kulturhovedstaden, og videre forberedelse av brede presentasjoner av det samiske mangfoldet i regionen – gjerne utenfor de største regionsentrene, sa sametingspresident Aili Keskitalo.