Festival-åpner Ola Bremnes talte varmt for den oppmerksomme og bevisste lyttinga i prologen sin. Og like intenst talte han i mot alle som ikke lytter og får med seg de viktige øyeblikkene når de er på konsert. Hans prolog var en hyllest til de brennende opplevelsene på konsert og festival.

–Lytt så mye og så godt du kan mens musikken er der, mens eventyret pågår, sa Ola Bremnes.

Han advarte mot å være mer opptatt av skravel og selfies enn musikken.

Ola Bremnes avsluttet sin prolog og åpningstale med to av sine kjente og kjære sanger – den siste av dem «Fyret».

 

I sin åpningstale minnet direktør André Wallann Larsen om at konserter og andre arrangementer under en festival ikke blir til av seg selv men takket være samarbeidspartnere, sponsorer og ikke minst innsatsen til de om lag hundre som er engasjert i å få til en god festival.

– En del av det vi har å by på i år er nytt og spesielt og kanskje noe ukjent for noen, men prøv det ut! oppfordret direktøren før han introduserte festivalprofil Anne Sofie von Otter, og spurte om hvordan det kunne ha seg at hun kan presentere et så bredt spekter av sjangre som hun skal gjøre i Bodø.

 

– Både jeg og min stemme er så heldige at vi har lyst til og kan få lov til å synge så mye forskjellig. Det synes jeg er stas. Jeg har hatt hell som har fått lov til å gjøre dette, sa Anne Sofie von Otter som også fortalte at hun gledet seg til utflukter og naturopplevelser mens hun er i Bodø.

Hun har vært i Bodø og holdt en konsert en gang tidligere, men hadde ikke tid til å se noe annet den gangen. Slik blir det ikke nå.

Medlemmer av Mahler Chamber Orchestra spilte kammermusikk underveis i åpningen, noen av dem spilte sammen med Anne Sofie von Otter når hun sang Grieg.

 

–Vi er en heldig by, i år igjen, som har Nordland Musikkfestuke som i år bringer hit fire orkestre og til sammen 280 artister. Her presenteres et spennende og godt program som tar i bruk mange forskjellige kulturuttrykk, og hvor kulturuttrykkene får møtes. Takk til Musikkfestuka, sa ordfører Ida Pinnerød.

 

Og da de unge flinke jentene i gruppa Smash Wavet helt til slutt hadde livet opp med tre låter var det ingen tvil om at Nordland Musikkfestuke 2018 er i gang!

 

Sett kjeften og mobilen i flightmodus ei lita stund!

 

Ola Bremnes’ prolog til Nordland Musikkfestuke 2018

 

Kjære publikum! I sommer va æ på avskjedskonsert med Paul Simon i London. Æ har vært blodfan siden 1969. I januar kjøpte æ svindyre billetta te kona og mæ sjøl. Vi levde på havregrøt rester av vintern. Plutselig va vi der. Sammen med femti tusen ei varm julinatt i Hyde Park. Paul Simon og femten av de beste musikeran i verden entra scenen. Ei blanding av takknemlighet og forventning lå i lufta. Han starta med en kjent låt. Femti tusen kunne kvert ord. Vi sang med. Nytt og gammelt veksla som flo og fjære. Lyden va topp. Gåsehud!

 

Men: Ved siden av oss sto det nån som benytta høvet til å ta en høylytt prat. Særlig i de rolige partian. De hadde betalt like mye som oss for billettan. Mens de skravla, tok de bilda av sæ sjøl med artisten i bakgrunnen. Sosiale media e en glupsk ulv. Blir aldri mett. Heldigvis va det mulig å flytte sæ unna. Men æ har tenkt litt på ka du går glipp av hvis du aldri gir dæ sjøl anledning te å lytte. Du risikere å miste det eneste det går an å eie fullt og helt : Øyeblikket. Det e verken i morra eller i går. Det e her og nu. Øyeblikket ligg der som et lite dyr og vente på dæ.

Klør du det bak øret, kan du oppleve følgende:
At livet logre. At tia står stille i et brennanes sekund. At hjertet banke og alle døre åpne sæ. At du blir både rysta og skaka og får en ny start i gave. Det kan minne om forelskelse. Sånt bør du ta på alvor. For livet e fryktelig kort, og døden e fryktelig lang. Den som lytte, løfte også den som fortell. Enten fortelleren bruke ord eller tona. Det va en nordmann som kom til en liten landsby i Afrika. Der satt det nån dame i ring og knekte peanøtter manuelt. Et nokså traurig arbeid. På en stein i midten, på, satt ei dame, og de skifta på å sitte akkurat der. —Det må være fortelleren, tenkte vår mann. Men det va feil. Det va lytteren som satt der. Ho skulle vise aktivt med hele kroppen at ho lytta . Det va den aller viktigste personen i den settinga.

Av og til kan man riktignok bomme på målgruppa. På det gamle markedet i Kabelvåg for over hundre år sia, ble det vist lysbilda fra Det hellige land. Han som viste disse bildan i sort/kvitt blei plaga av rampunga. De hoppa opp og ned i lyset fra apparatet og ville slettes ikkje lytte. Hans fordrag skulle ved ei anledning visstnok være slik: «Her ser dokker Herre Jesu Kristi grav,— hælvetes unga!» Nei,-lytt så mye og så godt du kan mens musikken e der. Mens eventyret pågår. Enten du står på Keiservarden og høre Terje Nilsen sine sannferdige sanga.

Eller sitt i Domkirka og hør Anne Sofie von Otter sin utrykksfulle stemme. Eller befinn dæ på Nyholms skanse og lytte til Minor Majoritys briljante samspill. Sett kjeften og mobilen i flightmodus ei lita stund. La være å renne opp og ned foran lysbildeapparatet når det Hellige Land eksponeres.

La dæ henføre, rett og slett. Ta plass på den aller viktigste plassen: Lyttersteinen. Da kan det hende du får høre nåkka nytt. Nåkka du aldri har hørt før!