Sangere har stadig vanskeligere kår og må jobbe mye selv for å skaffe seg oppdrag og engasjementer. Det gjelder både de som har en lang karriere og de som ikke har holdt på i fullt så mange år. Slik som operasangerne Birgitte Christensen (49) og Mette Bjærang Pedersen (38). De er begge fra Salten og begge nå på jobb i Bodø, for å være solister i sang-delen av Beethovens 9. symfoni.

Tekst: Jørgen Mathisen

Begge er glade for å få synge «hjemme» og begge kombinerer jobben med sommerlig familiebesøk. Men når vi treffer dem og begynner å snakke om jobbmulighetene for sangere for tida, handler det fort om markedsføring, egenpromotering og hvordan det er blitt et krav å vise at man er i gang og klar for nye engasjementer.

– Nå under koronaen det siste halvannet året har det selvfølgelig vært helt spesielt og unntakstilstand, men hele bransjen for operasangere har forandret seg veldig bare på de siste årene. Det er ikke selvsagt at man i det hele tatt får komme på en audition eller prøvesang, det er mange konkurrenter og hard konkurranse. Ja, det er ikke sikkert at man får vite om den en gang, fordi den ikke blir gjort kjent.

– Nytt de siste årene er også at man ikke bare må søke om å få komme på en audition, men må betale for det også, forteller Mette.

Birgitte som ikke har hatt så mye behov for å gå på audition er sjokkert:

– Må man  b e t a l e  ?  Det er jo helt forferdelig! Greit nok at man må melde seg på og gå igjennom en første siling på grunnlag av innsendt opptak, men i tillegg å måtte betale blir helt feil!

 

– Et av triksene som må brukes er å legge ut på sosiale medier noe som skal skje langt fram i tid. Det viser attraktivitet, sier Mette.

– Men har ikke sangere som dere agenter som har til oppgave å finne engasjementer?

– Jo, men også agentene har fått konkurranse av sosiale medier, sier Mette.

– Jeg har opplevd at kontakt på sosiale medier, og bare det, har resultert i engasjementer, forteller Birgitte.

 

Når det så dukker opp en mulighet til å gjøre det de liker aller best, nemlig synge for publikum, er det nokså sikkert at jobben slett ikke er av lang varighet.

– Veldig, veldig få blir ansatt ved et operahus lenger. Det er aller mest engasjementer i forbindelse med et enkelt prosjekt, i noen tilfelle kanskje for et halvt eller helt år, forteller Birgitte Christensen og Mette Bjærang.

Lønna er heller ikke noe å skryte av.

– Vi som har holdt på en ganske lang stund vet jo hva honorarene var for 10-15 år siden. Nå er markedet så hardt at honorarene nå kan være omtrent samme sum som de var den gangen – hvilket altså betyr at de egentlig har gått kraftig ned, forteller Birgitte Christensen.

 

Mette Bjærang har engasjert seg mye i problemet honorarer. Hun er leder for Norsk Operasangerforbund, som har litt over 200 medlemmer.

– De fastlåste honorarene er en stor og viktig sak for oss. De er ikke særlig justert på mange år. Orkestermusikerne har klart å få til tariffordning, og de tjener ofte bedre enn en sangsolist, sier Mette Bjærang, som også forteller at det er under halvparten av medlemmene i Operasangerforbundet som jobber med sang på heltid.