Massevis av kulturinteresserte og en god del inviterte aktører som har eller vil få en rolle i kulturhovedstadsåret Bodø søker om var samlet da konferansen «Europeisk Kulturhovedstad – What is it good for» ble arrangert tirsdag 7. august. Det var en smekkfull litteratursal i Stormen bibliotek under denne konferansen som var en del av Nordland Musikkfestuke og ble arrangert i samarbeid med Nord Universitet og Stormen bibliotek.

Skape ny utvikling

– Kulturhovedstaden 2024 skal bli eksperimentell og ekspansiv. Først og fremst handler dette om å bringe folk sammen og skape ny utvikling for byen og regionen, sa ordfører Ida Pinnerød i sin velkomst-innledning.

Hun fortalte at prosjektet som forhåpentlig vil ende opp med at Bodø blir tildelt oppgaven som Europeisk Kulturhovedstad 2024 har allerede fått mye støtte både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kulturuttrykk i videste forstand skal, hvis alt går som politikere, utredere og prosjektledelse ønsker, gi både bo-lyst og investeringslyst. Det finnes flere gode eksempler fra tidligere europeiske kulturhovedsteder på at et slikt år har gitt store, gode positive ringvirkninger.

Mobilisering og engasjement

– Nysgjerrighet, pasjon og eierskap var nøkkelord da vi la planer og deretter søkte om å bli kulturhovedstad, fortalte tidligere direktør for europeisk kulturhovedstad Umeå 2014, Fredrik Lindegren.

– Det handlet om at vi ble «kompis med de store» for en stund, og det ga resultater. 20-30 prosent økning i kulturinteresse i regionen, i turistbesøket og i hotellnæringa er blant de positive resultatene Umeå har sett i ettertid, fortalte han.

Ut fra sine erfaringer med å lage en søknad som ga positivt resultat, og arbeidet med planlegging og gjennomføring av selve kulturhovedstadsåret, mente han Bodø og Nordland har svært gode sjanser. Ikke minst på grunn av forutsetningene regionen allerede har: Musikklivet, festivalerfaringen, Stormen, naturen, hav og fjell, fiske og næringsliv.

– Men det må til mye på veien. Kunnskapsbygging, mobilisering og engasjement i kulturliv og organisasjonsliv er en forutsetning, sa han.

Ikke verdens navle

Avinor har engasjert seg i kulturhovedstadssaken fordi det handler om viktigheten av å bringe folk dit de vil. Men administrerende direktør Dag Falk-Pedersen helte litt kaldt vann i årene til kulturhovedstads-entusiastene:

– Selv om Bodø har mange gode forutsetninger, så må man aldri glemme at Bodø er ikke verdens navle. Bodø er en utkant i utkanten. Men nettopp derfor er byen og regionen interessant i en kulturhovedstadssammenheng, sa Falk-Pedersen i sitt innlegg.

Han mente et vellykket arbeid med å lage et kulturhovedstads-år ville få stor betydning uansett, og understreket viktigheten av å planlegge for fortsettelsen.

– Fra et europeisk synspunkt er Bodø og Nordland sært og spektakulært og annerledes. Derfor er mulighetene store og gode, og det vil kunne komme mange gode effekter av dette, men Bodø blir aldri noe europeisk tyngdepunkt, sa han.

Det samiske aspektet er en del av både kulturforståelsen og det spektkulære. Det å bringe dette sterkt inn i søknadsfase, forberedelse og gjennomføring ble berørt både av Umeå-lederen Lindegren og ikke minst av sametingspresident Aili Keskitalo (se egen sak),

Ikke Kulturrådets sak – ennå

«Hva kan satsingen bety for norsk kulturliv?» var tittelen på innlegget til Ole Jacob Furset, seksjonssjef i Norsk Kulturråd. Det kunne han ikke svare på.

Norsk Kulturråd har lite eller ingenting å gjøre med kulturhovedstadsengasjementet å gjøre i denne fasen. Men når planarbeidet er kommet videre og prosjekter skal settes ut i livet som et resultat av planarbeidet kan Norsk Kulturråd kanskje komme inn og gi støtte til spesifikke tiltak – uansett om de er en del av kulturhovedstadsåret eller ikke.

Norsk Kulturråd er selvfølgelig ikke uinteresserte i kulturtiltak som involverer, forankrer, vekker interesse, provoserer eller gir ettertanke. Men hvert kulturtiltak må det søkes om særskilt – når tiden kommer.

Utvide fylkets kulturliv

Nordland fylkeskommune har gitt helhjertet støtte til Bodøs søknad, og en del økonomisk støtte.

– Vi ser på dette som en flott måte å samle og utvide fylkets kulturliv, både på profesjonelt nivå og amatørplan, på alle kulturfelt, sa fylkesråd for kultur og miljø, Aase Refsnes.

– Jeg kommer til å jobbe med å få til dette hver dag framover helt til det blir en realitet, og fylkeskommunen er allerede involvert og har folk med i planleggingen. Nordland fylkekommune ønsker å spille en sentral rolle i dette og vil gjerne at flest mulig på alle plan skal engasjere seg, sa fylkesråden.