Svanen har neppe dødd vakrere – i hvert fall har den nok aldri dødd så vakkert noen gang i Bodø.

Danserne, som publikum i et fullpakket Stormen konserthus fikk se på scenen, er blant de ypperste i verden. Det er dansere som er solister i ballettkompaniet som er et av de eldste og mest tradisjonsrike og mest berømte i hele verden. Dessuten er det noe bortimot en sensasjon at Nordland Musikkfestuke fikk til dette besøket. For ulikt mange andre dansere fra mange andre europeiske operahus sine kompanier, er ikke dette folk som behøver å reise rundt på egen hånd for å tjene ekstra penger, eller vise seg fram.

Ikke hverdagskost

Dette er travle solister. De jobber store deler av året med produksjoner i sitt eget operahus, som er Wiener Staatsballett. Og i periodene de ikke gjør det, står ofte gjesteopptredener i New York, Paris, St. Petersburg og Tokyo på gjøremålslista.

Å få gjesteopptreden av Wiener Staatsballett er ikke hverdagskost. Bodø hadde ikke en gjesteopptreden i vanlig forstand, for dette var ikke en helhetlig forestilling, men en ballettgalla.

Se etter dem på rulleteksten

Å finne tid til å fly danserne til Bodø har vært vanskelig, men Nordland Musikkfestuke fikk det til, og nå har de gitt publikum som fikk billett til åpningskonserten i Stormen, en uforglemmelig opplevelse.

Neste gang det er ballettinnslag under nyttårskonserten fra Wien, kan man se godt på rulleteksten etterpå. Da kan alle som var i Stormen konserthus lørdag kveld, fort kunne komme til å gjenkjenne navnene til Maria Iakoleva, Roman Lazik, Nina Polakova, Jakob Feyerlik, Alice Firence, Nina Tonoli, James Stephens og Richard Szabo. Da kan alle som var i Stormen lørdag kunne si: «Dem har vi sett live – i Bodø».

Stolt forventning

Det var ikke vanskelig å fornemme en ekstra forventning i konserthusets store sal rett før første nummer i ballettgallaen. Et feststemt og festkledd publikum som visste de hadde noe helt spesielt i vente. Nesten en andaktsfølelse, og en stolthet, som også musikkfestukas direktør André Wallann Larsen ga uttrykk for da han ønsket velkommen.

Og det var noe spesielt, det var noe ekstra høytidelig over hele forestillingen.

Ballettgallaer er som oftest kjente og virtuose highlights fra ballettens verden. Denne gallaen var også det, men i tillegg en slags historisk kavalkade. Gjennom ni danseinnslag og to ouvertyrer, av de mest kjente i ballettmusikkverdenen, fikk publikum oppleve biter fra de mest kjente delene av ballettens 300-årige historie.

Ni innslag, to ouvertyrer

I tillegg til kjent ballettmusikk av Beethoven og av Schubert sine ouverturer, fikk publikum først oppleve «La fille mal gardée» («Jenta som ikke oppførte seg ordentlig»), en pas de deux fra en av de eldste ballettene som ennå settes opp. Deretter gikk det rett over i en moderne sekvens med «Bevegelser til Stravinski».

Så kom «Distant cries», en frittstående moderne pas de deux med gammel musikk, en ganske kjent obokonsert av Tomaso Albinoni, og så ble første avdeling avsluttet med balkongscenen fra «Romeo og Julie» med musikk av Sergeij Prokoviev. Noe av det mer kjente man kan by på innen klassisk ballett.

Pas de deux-en «Den døende svane» av Camille Saint Saëns innledet andre avdeling. Dette er noe av det mest kjente som finnes i klassisk ballett. Deretter kom, som kontrast, Libertango, som er et humørfylt shownummer med innsmigrende musikk av Astor Piazolla.

«La Corsaire» med musikk av Adolphe Adam er også klassisk ballett, mens i «Whirling» (virvelvind) gjenskapes i ballettuttrykk hvordan løv på bakken virvler rundt – en ganske ny abstrakt ballett som er laget de siste årene.

Kronen på verket var den berømte pas de deux-en fra Svanesjøens andre akt, nå med bare et lite ensemble av Nordnorsk Symfoniorkester, som i det meste av den øvrige ballettgallaen sørget for vellyd fra orkestergraven.