Hun er megastjerne i Sør-Europa, en av verdens mest kjente fadosangere, og hun tok et Stormen konserthus fylt til nesten siste plass med på en reise i fadoens landskap. Og folk ble med, de kunne ikke danse i benkeradene, men de kunne klappe, og til og med være med på portugisisk allsang.

– I det nittende århundre danset folk i Portugal til fadoen, men det ble litt borte. Nå ønsker jeg å gjøre noe med det, sa Ana Moura og sang mange smektende, medrivende låter.

Forstår dybden

Men også noen av de supertriste. Man må kunne portugisisk for å forstå dybden, men musikk og sangstil og kroppsspråk levnet ingen tvil om at her var det hjerte og smerte og lengsel og tristhet i store mengder. Lite ble forklart, men toner og stemning forklarte det meste. Det spørs om det er lurt å høre på «gammeldags fado» hvis du er nedfor eller lei deg.

Ana Moura og hennes musikere gjør noe med all tristheten. Alle nok la godt merke til den spesielle portugisiske pæreformede gitaren med seks stålstrenger – den bidrar både til tristesse og sinnets munterhet.

Portugals blues

Fado er både musikk og poesi, elsket og utbredt i ulike deler av Portugal. Fadomusikken blir ofte kalt Portugals blues fordi de lidenskapelige fadosangene gjerne handler om lengsel. Musikken representerer en multikulturell syntese av afro-brasilianske sangdanser, lokale tradisjonelle sanger og danser, ispedd musikalske tradisjoner fra landsbygda. Denne miksen har dels sammenheng med tilflytting fra landsbygda og dels med urban påvirkning fra mange kanter av verden i det tidlige nittende århundre.

Ana Moura tar fadoen tilbake og ut i verden – og helt til Bodø. Det er våre liv og våre følelser det handler om i fadoen, og det gjelder i Bodø også. Da holder det om man ikke skjønner ordene.